Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Antall bilder funnet: 1234
5
10
15
20
25
30
50
100
Alle
bb626 / Arnica montana / Solblom
Ugjødsla slåtteeng med store mengder av planten solblom. Denne skjøtselskrevende planten vokser vanligvis i ugjødsla slåtteenger og beitemarker
DSC_9407 / Haploporus odorus / Nordlig aniskjuke
Salix caprea / Selje
I Europa er nordlig aniskjuke bare kjent fra Skandinavia, og arten er knyttet til de kontinentale, østlige barskogene. Den vokser på gamle, nesten alltid levende, seljer i landskap rike på gamle seljer. Som navnet antyder, avgir den en karakteristisk lakrislignende lukt. Arten er sjelden og den er i tilbakegang.
SR0_2886 / Helianthemum nummularium / Solrose
Solrose er en flerårig opptil 30 cm høy dvergbusk. Blomstene er gule, 12–20 mm, og i kvaster med opptil 12. Arten vokser på tørre, steinete steder, ofte på kalkrik grunn. Solrose er utbredt i Europa og Vest-Asia, og går langt nord i Sverige. Så langt er det bare funnet noen få og små forekomster av arten lengst syd i Norge, ved Jeløya i Moss og Asmaløy på Hvaler.
SR0_7787 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle
Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er nær ved å dø ut i Norge.
SIR_0041 / Adscita statices / Grønn metallsvermer
Solidago virgaurea / Gullris
Grønn metallsvermer lever på syre. Biotopen er enger, gjerne slåttenger, og den er først og fremst knyttet til det gamle kulturlandskapet. I takt med omleggingene i landbruket blir levestedene redusert. Arten er kjent fra et stort antall lokaliteter over hele Østlandet og Sørlandet, og på Vestlandet nord til Bergen. Imidlertid er arten mindre vanlig enn før. (kilde: www.artsdatabanken.no). På bilde hviler den på blomsten av gullris i en artsrik slåtteng.
bb611 / Arnica montana / Solblom
Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer
Solblom (Arnica montana) med parrende seksflekket bloddråpesvermer (Zygaena filipendulae).
SIR_6122 / Hydrocharis morsus-ranae / Froskebitt
Froskebit (Hydrocharis morsus-ranae) har få og fluktuerende forekomster, knyttet til utsatte naturtyper. Arten er funnet svært spredt i 9-10 dammer og tjern her i landet Froskebit forekommer i middels eutroft til eutroft ferskvann og anses som tolerant overfor eutrofiering. Flere av forekomstene er dammer og små tjern og utsatt for drenering og gjenfylling.
BB 12 0281 / Quercus robur / Sommereik
Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.
SIR_6002 / Ophrys insectifera / Flueblom
Orkideen flueblom (Ophrys insectifera) sammen med brudespore (ses i bakgrunnen) i orkiderik kalkskog. Flueblom er en sjelden plante som vokser i kalkskog kun få steder i landet. Den har blomster som både ligner og lukter som en gravevepshunn. Samtidig med at blomstene springer ut klekkes gravvepshannen. De farer rundt på jakt etter en make, men finner bare flueblomsten, drar fra blomst til blomst, og resultatet blir bestøvning. I bakgrunnen ses o
BB 12 0030 / Quercus robur / Sommereik
Gammel, hul eik i kulturlandskapet rundt Røer gård på Nesodden. Dette er trolig den groveste eika på Nesodden. Treet inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til de mange hule og gamle eiker. I dette treet lever flere rødlistede insektarter.
DSC_6734 / Ceratophyllum demersum / Hornblad
Hornblad (Ceratophyllum demersum) trives i næringsrike sjøer og elver.
SR0_4339 / Gentianella campestris campestris / Engbakkesøte
Bakkesøte i bratte beitebakker. Artsrike naturbeiter har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel. Bakkesøte blir lite beitet grunnet bitterstoffer i planten, og trives derfor godt i naturbeitemark.
_SRE6846 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand
Søstermarihånd er en vakker orkide som kan vokse i store mengder i ugjødsla slåtteenger.
BB 12 0225 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Dragehode er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og kalkrike strandberg og er truet av gjengroing og utbygging. Her vokser den i en lysåpen skrent i Lillomarka med fantastisk utsyn over Oslo by og indre Oslofjord.
SIR_5550 / Ulmus glabra / Alm
Kulturlandskap med gammel styvingsalm. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.
BB 05 0146 / Trifolium montanum / Bakkekløver
Bakkekløver vokser i artsrike kalkrike strandenger og er bare viltvoksende på Hovedøya i Norge. Dragehode, som er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, lyser blått i bakgrunnen.
SR0_2756 / Vicia lathyroides / Vårvikke
Vårvikke (Vicia lathyroides) har en sterk, pågående tilbakegang. Den vokser hovedsakelige på åpne, tørre enger på sandbunn. Gjengroing etter opphør av bruk (slått, beite) er den mest nærliggende årsaken til tilbakegangen.
BB 06 0049 / Pulsatilla pratensis / Kubjelle
Kubjelle (Pulsatilla pratensis) er en sjelden karplante som vokser på grunnlendt kalkmark og slåtteenger.
_SRE8002 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida
Hvitkurle (Pseudorchis albida s. str.) er hovedsakelig knyttet til noe baserik beitemark, slåtteeng og skog. Den er funnet over store deler av Norge (mangler i Østfold, Akershus og Vestfold) og har fortsatt gode populasjoner i de fleste fylker der den er funnet. Det er imidlertid en markert tilbakegang i eng/beite-forekomster i låglandet nord til Trøndelag (kilde: www.artsdatabanken.no)
BB 12 0251 / Knautia arvensis / Rødknapp
Parnassius apollo / Apollosommerfugl
Apollosommerfuglen er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Vingene er hvite med svarte flekker, og bakvingen har to karakteristiske røde øyeflekker med hvit kjerne og svart kant. Ytterkanten av framvingen er delvis gjennomsiktig. Undersiden ligner oversiden men har flere røde tegninger, spesielt ved roten av bakvingen. Den var tidligere utbredt over store deler av Sør- og Østlandet, men mellom 1920 og 1970 forsvant arten helt fra kystområdene og de østlige delene av innlandet. Den holder fortsatt stand i fjellet og de store dalstrøkene på Østlandet, hvor den flyr i stupbratte, sørvendte fjellsider med forekomster av larvens vertsplanter, rosenrot og smørbukk. Kilde: Artsdatabanken. Her sitter apollosommerfuglen på rødknapp, en av de foretrunke næringsplantene.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
18492
bilder i databasen.