Karplanter

Antall bilder funnet: 1252

BB 11 0492 / Laserpitium latifolium / Hvitrot

Hvitrot er en stor skjermplante som i hovedsak bare forekommer i et lite område Telemark og Vestfold, med noen få mer isolerte forekomster i Buskerud og Vest-Agder. Den er knyttet til kalkfuruskog og varm edellauvskog på kalkgrunn, ofte brattlendt. Bildet viser hvitrot i blomst.

SR0_3966 / Pseudorchis albida / Hvitkurle <br /> Pseudorchis albida

SR0_3966 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

Hvitkurle (Pseudorchis albida s. str.) er hovedsakelig knyttet til noe baserik beitemark, slåtteeng og skog. Den er funnet over store deler av Norge (mangler i Østfold, Akershus og Vestfold) og har fortsatt gode populasjoner i de fleste fylker der den er funnet. Det er imidlertid en markert tilbakegang i eng/beite-forekomster i låglandet nord til Trøndelag (kilde: www.artsdatabanken.no)

BB 12 0201 / Anemone nemorosa / Hvitveis <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

BB 12 0201 / Anemone nemorosa / Hvitveis
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Gutt som ligger i en frodig undervegetasjon som domineres av ungplanter av bregnen strutseving og blomstrende hvitveis.

BB 05 0157 / Briza media / Hjertegras

Hjertegress (Briza media) er ett karakeristisk gress som vanligvis vokser på artsrike, ugjødsla enger. Den forestrekker kalkrik berggrunn.

SIR_5493

Orkideen skogmarihånd er en vakker plante som her foreviges på en artsrik slåtteng.

SR0_2756 / Vicia lathyroides / Vårvikke

Vårvikke (Vicia lathyroides) har en sterk, pågående tilbakegang. Den vokser hovedsakelige på åpne, tørre enger på sandbunn. Gjengroing etter opphør av bruk (slått, beite) er den mest nærliggende årsaken til tilbakegangen.

SR0_3847 / Adscita statices / Grønn metallsvermer <br /> Leucanthemum vulgare / Prestekrage

SR0_3847 / Adscita statices / Grønn metallsvermer
Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Grønn metallsvermer på prestekrage i urterik slåtteng. Urterike slåttenger er viktige leveområder for en rekke sjeldne insekter.

BB 10 0055 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle

Kammarimjelle i blomstring, med blåklokke i bakgrunnen. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er meget nær utdøen i Norge.

SIR_5832 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Brudespore (Gymnadenia conopsea) er en orkide som vokser på baserik grunn. Du kan finne den på myrer, enger og i urterik skog. Her er den fotografert i kalkfuruskog.

SR0_7541 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Orkideen brudespore i artsrik eng. Leveområdet for brudespore er blitt sterkt innskrenket i senere tid fordi slåtte- og beiteenger på baserik grunn i låglandet er omtrent forsvunnet. Her er den avbildet på en verdifull restlokalitet med artsrik slåttengvegetasjon. Den hvite harerug ses også.

DSC_0262 / Vaccinium myrtillus / Blåbær

Bærplukker med fullt spann i Lillomarka

BB 09 0225 / Arnica montana / Solblom <br /> Equus caballus / Hest

BB 09 0225 / Arnica montana / Solblom
Equus caballus / Hest

Beitemark med solblom (Arnica montana). Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker. For hardt hestebeite kan imidlertid være skadeling for planten og de mange insekter som lever av planten.

DSC_8817 / Hepatica nobilis / Blåveis

Vår i skogen. Detalj av blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

BB 12 0034 / Quercus robur / Sommereik

Gammel, åpen og beitepreget eikeskog i tilknytning til kulturlandskapet på Røer. Dette er en av Europas nordligste eikeskoger. Skogen inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til gamle og hule eiker.

BB 05 0144 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Trifolium montanum / Bakkekløver

BB 05 0144 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Trifolium montanum / Bakkekløver

Svært artsrik kalkrik strandeng langs ens sti, med store forekomster av de sjeldne artene dragehode (Dracocephalum ruyschiana) og bakkekløver (Trifolium montanum). Dragehode er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, mens bakkekløver bare er viltvoksende på Hovedøya i Norge

BB 12 0105 / Pulsatilla vernalis / Mogop

Mogop er en ca. 10 cm høy klokkeformet og hårete flerårig plante i samme slekt som kubjelle. Planten er først opprett og senere nikkende. Blomsten er hvit inni og fiolett på utsiden. Den trives best på tørre steder i fjellet, men kan også vokse på furumoer med sandholdig jord og kalkfuruskog. Mogop spirer og blomstrer like etter snøsmeltingen om våren og forsommeren. Bildet viser en blomstrende mogop.

BB 05 0195 / Quercus robur / Sommereik

Sommereik (Quercus robur) utvikler stor og flotte kroner hvis de får stå i åpent landskap. Her tre med friskt løv om våren.

bb582 / Sorbus aucuparia / Rogn

Rogn (Sorbus aucuparia) er et av være vanlige trær, med store blader som er oppdelt i parvise, frie og takkete småblad.

BB 10 0249 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

Stjernetistel er tilknyttet baserike/kalkrike strandenger, tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet. De rikeste forekomstene finnes sannsynligvis i tilknytning til Oslofjorden. Arten trues av nedbygging og gjengroing.

BB 08 0065 / Anguis fragilis / Stålorm

Stålorm (Anguis fragilis) unge under lønneblad. Stålormen er en øgle uten ben. Den påtreffes både i skoger og åpent lende, ofte i kulturlandskapet. Den er tussmørkeaktiv, men kan ofte ses i sola tidlig på våren, senere holder den seg helst skjult om dagen på steder der det er fuktig, f.eks. under veltete trestammer og flate steiner eller i komposthauger.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21290 bilder i databasen.