I forbindelse med skogsdrift merkes skog som ikke skal hogges eller der det skal tas andre spesielle miljøhensyn. Her var det merket at gammleskog skulle spares for å ivareta biologisk mangfold, men dette ble ikke hensyntatt. Det resulterte følgelig i et miljøavvik i forhold til planlagt hogst. Miljøhensyn under skogsdrift inngår som en vikitg del av skogbrukets miljøstertifisering.

Utfylling av steinmasser er ofte et tiltak som utføres som å sikre konstruksjoner på land eller for å utvide egnet areal for blant annet næringsvirsomhet. Det er samtidig et arealinngrep som kan medføre store negative konsevenser for det marine miljø og livet i strandsonen.

Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her er det hogd en slik skog.

Oslo by sett fra Oslofjorden, med hytteby og skogreservat på Lindøya i forgrunnen. Her finnes biologisk rike områder, som er utsatt i forhold til en by i sterk vekst.

Vindkraft er en viktig energikilde. Bildet viser en vindmøllepark i Narvikfjella. Bygging av vindmøller kan medføre inngrep i verdifulle naturområder og kollisjoner med de mange fugler som følger kysten.

Steinbrudd er ett irreversibelt tiltak som kan medføre store landskapsinngrep i vår høyfjellsnatur. Utfylliing i dette området har berørt rik kalkvegetasjon i fjellet, ett miljø med store biologiske verdier. Bildet viser en hjullaster som dumper ikke brukbar stein fra skiferbruddet.

Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Vindmøller til havs har blitt pekt på som en av mange løsninger for å skape miljøvennlig energi, men det er også forbundet med mye usikkerhet knyttet til bl.a. påvirkningen på fuglelivet. Her er det bilde av vindmølleparken ved Øresund.

Utsikt over Nordre Øyeren, Nord-Europas største innlandsdelta, med Industri som driver lecaproduksjon i forgrunnen. Industrivirksomheten kan potensielt være skadelig for naturverdier i naturreservatet, f.eks. i ved utslipp av kjemikalier.

Hogd hul eik i tunmiljø. Hogst av gamle edelløvtrær er en alvorlig trussel mot biologisk mangfold. Gamle hule eiker blandt de viktigste trærne å bevare for å ta vare på biologisk mangfold, da et stort antall arter er knyttet til slike trær.

En ca. 200 år gammel eik, som har vært omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper (hul eik), har måttet vike for å justere en fylkesvei.

Kjøring med tunge skogsmaskiner kan medføre sporskader som endrer vannhusholdningen.

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her en kull og anleggsmaskin som brukes til lossing. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

Steinbrudd er ett irreversibelt tiltak som kan medføre store landskapsinngrep i vår høyfjellsnatur. Utfylliing i dette området har berørt rik kalkvegetasjon i fjellet, ett miljø med store biologiske verdier. Bildet viser en hjullaster som dumper ikke brukbar stein fra skiferbruddet.

En stor hogstflate sett i fugleperspektiv. På bildet ka en også se de tydelige sporene etter markberedning.

Nylig utført hogst i rik sumpskog. Hogst i og nær sumpskoger er svært negativt for artsmangfoldet knyttet til det fuktige sumpmiljøet.

Vindmøller til havs har blitt pekt på som en av mange løsninger for å skape miljøvennlig energi, men det er også forbundet med mye usikkerhet knyttet til bl.a. påvirkningen på fuglelivet. Her er det bilde av vindmølleparken ved Øresund.

Bildet viser en ettgreps hogstmaskin. Ettgreps hogstmaskiner står for mesteparten av avvirkningen av skog i Norge. Det er en stor maskin på 6 eller 8 hjul, med en kran som har hogstaggregat. Hogstaggreggatet kan felle, kviste, kappe og sortere stokkene og legge de på bakken for videre transport. Hogstmaskinens prosesser er i stor grad styrt av datasystemer. Kilde: Wikipedia.