Hogstflater i granskogen sett i fugleperspektiv.

Vindkraft er en viktig energikilde. Bildet viser en vindmøllepark i Narvikfjella. Bygging av vindmøller kan medføre inngrep i verdifulle naturområder og kollisjoner med de mange fugler som følger kysten.

Dype spor etter tømmerfrakt i Kjekstadmarka midt i blåmerka sti. Turstier skal ryddes for hogstavfall etter skogsdrift.

Nedbygging av natur er en av de største struslene for biologisk mangfold og et viktig element i naturkrisen vi står oppe i. Her er arbeid med nytt Google datalagringssenter i Skien, som er omtalt som et av de største naturinngrepene i nyere tid.

Tung hytteutbygging og urbanisering av fjellnære områder er de siste årene blitt mer vanlig flere steder i landet. Her fra Geilo, Buskerud.

Indre Oslofjord har kalkrik bergrunn med rik og svært verdifull flora og tilhørende insektfauna. Naturområdene er imidlertid truet av av utbygging, samt at utbygging av nærområdene fører til økt bruk, slitasje og spredning av fremmede planter fra boligområdene. Bildet viser grunnlendt kalkmark med store mengder knollmjøurt, som er en god indikator for slike verdifulle miljøer, og kraner som bidrar til boligutbygging på inntilliggende arealer.

Tropisk tåkeregnskog og bilvei i Tully Falls National Park, som er en del av Wet Tropics World Heritage Area lengst nordøst i Australia. Wet Tropic regnes som verdens eldste regnskog. Dette er den mest artsrike skogtypen i Australia, med med flere primitive planter som ikke finnes andre steder i verden. Denne bilveien som går i kanten av regnskogen ved Ravenshoe har innvirkning på skogsmiljøet ved at den øker dødligheten til dyrearter som er utsatt for å bli påkjørt. Forøvrig er veibygging i områder som ikke er vernet ofte en inngangsport for fremmede arter og fører til videre utnyttelse, ødeleggelse og oppsplitting av regnskogen.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.

Jo3rdbrukslandskap og større hogstflate i en dalside.

Vindkraft er en viktig energikilde. Bildet viser en rekke med vindmøller som er plassert på rekke like utenfor kysten av Jylland. Her kan de effektivt utnytte de sterke havvindene. Samtidig kan bygging av vindmøller på slike steder medføre inngrep i verdifulle våtmarksområder og kollisjoner med de mange fugler som følger kysten.

Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår hogst av store linde- og eiketrær i forbindelse med utbygging av deler av en svært verdifull kalklindeskog på Ullern i Oslo. Eike- og lindestammer taes vare på som et kompenserende tiltak, til nytte for vedlevende insekt- og sopparter.

Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virsomheten følger også kullrester som forurenser jordmonn og vegetasjon.

Kjøring med tunge skogsmaskiner kan medføre sporskader som endrer vannhusholdningen.

Vindkraft er en viktig energikilde. Bildet viser en vindmøllepark på Vågsøy i Sogn og Fjordane. Her kan de effektivt utnytte de sterke havvindene. Samtidig kan bygging av vindmøller på slike steder medføre inngrep i verdifulle våtmarksområder og kollisjoner med de mange fugler som følger kysten.

Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her er det hogd en slik skog.

Utsikt over Nordre Øyeren, Nord-Europas største innlandsdelta, med Industri som driver lecaproduksjon i forgrunnen. Industrivirksomheten kan potensielt være skadelig for naturverdier i naturreservatet, f.eks. i ved utslipp av kjemikalier.

Industrielt uttak av torv fra norske myrer, til produksjon av ulike torvprodukter, fører til omfattende klimagassutslipp og tap av naturmangfold. Alt dyre- og planteliv på den opprinnelige myra forsvinner som følge av slik virksomhet og alle andre viktige økosystemtjenester opphører, samt fører i tillegg til omfattende drenering av omkringliggende arealer. En stor del av torvuttakene ligger på høymyr, som er en naturtype som er sterkt truet i Norge og Europa og som vi derfor har et særlig internasjonalt ansvar for å bevare. Bildet viser område med aktivt torvuttak på atlantisk høgmyr på Andmyran, som har en av de største torvuttakene i landet. Tiltaket har beslaglagt store arealer med nasjonalt verdifull myr, og har i tillegg dreneringsmessig påvikning på gjenværende myrarealer som ligger inntil.

Ett menneskes fotavtrykk, som er i ferd med å blii vasket bort. Gjør vi så stor skade på jordkloden at vi selv står i fare for å gå til grunne?

Kulldriften har satt sine tydelige spor i kullhavna i Longyearbyen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.