Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her er det hogd en slik skog.

Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.

Traner under vårtrekket med vindmøller i bakgrunnen. I likhet med mange andre store fugler er sannsynligvis også traner sårbar for kollisjon med vindmøller. Dette gjelder spesielt hvis slike vindmøller plasseres i nærheten av viktige rasteplasser eller hekkeplasser.

Steinbrudd er ett irreversibelt tiltak som kan medføre store landskapsinngrep i vår høyfjellsnatur. Utfylliing i dette området har berørt rik kalkvegetasjon i fjellet, ett miljø med store biologiske verdier.

Mudring, spregning og deponering av masser i fjordsystemer kan medføre betydelige miljø- og helsekonsekvenser. Her pågpår arbeider i forbindelse med utvidelse av farleden i indre Oslofjord, der det har vært mye debatt omkring trykkbølgenes effekter på dyreliv og faren for spredning av miljøgifter.

Flatehogst i hekketiden vil føre til at fugler som går til hekking ikke får frem unger det året, eller må starte hekkingen på nytt. Slik hogst er derfor spesielt uheldig i områder med et rikt fugleliv, slik som løvskoger. Her er en bjørkeskog hogd i slutten av mai, noe som er midt i hekketiden for mange fuglearter.

Flatehogst i Kjekstadmarka.

Flatehogst i Kjekstadmarka.

Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs et bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.

Ørin naturreservat et stort marint elvedelta ved utløpet av Verdalselva i Trondheinsfjorden. Området har også en internasjona lStatus som Ramsarområde og er et klassifisert som "Important Bird Area" (IBA) av internasjonal betydning. Det er en av flere internaasjonalt viktige rasteområder for våtmarksfugl i Trondheimsfjorden. Det har over mange tiår vært en gradvis utfyllling og utbygging av de sørlige delene av gruintvannsområdet, som har forringet områdets naturverdi og skapt store konflikter med naturverninteressene.

Bildet viser nylig utført boligbygging og tilhørende veibygging og terrengendinger i en bratt skråning. Slik utbygging i bratt terreng kan medføre omfattende inngrep, inngrep som er synlig på lang avstand.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

En ca. 200 år gammel eik, som har vært omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper (hul eik), har måttet vike for å justere en fylkesvei.

Elvemunninger i saltvann er fra naturens side biologisk svært rike og viktige naturmiljøer. Bildet viser et tidligere tidligere verdifullt elveos som totalt har endret sitt naturlige miljø, som følge av utfyllinger og andre inngrep fra vei, gangvei og båtopplagsplass.

Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Bildet viser 6 i Adventdalen, med svalbardrein i forgrunnen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

Strømmast i vinterlandskap nær høyfjellet

Felling av en stor lind i forbindelse med utbygging av et verdifullt naturområde.

Treslagsskifte til gran etter hogst av furuskog. Treslagsskifte til gran på furumark er et stort problem for mange stedegne furuskogsarter som mister sine opprinnelige leveområder.

Kulldriften har satt sine tydelige spor i kullhavna i Longyearbyen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.