Kjøring med tunge skogsmaskiner kan medføre sporskader som endrer vannhusholdningen.

Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs et bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.

Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår gravearbeider og hogst av store edelløvtrær i forbindelse med utbygging.

En stor hogstflate sett i fugleperspektiv. På bildet ka en også se de tydelige sporene etter markberedning.

En stor hogstflate sett i fugleperspektiv. På bildet ka en også se de tydelige sporene etter markberedning.

Hogd hul ask i urbant miljø. Hogst av gamle edelløvtrær er en alvorlig trussel mot biologisk mangfold. Gamle hule edelløvtrær er blandt de viktigste trærne å bevare for å ta vare på biologisk mangfold, da et stort antall arter er knyttet til slike trær.

Flatehogst i hekketiden vil føre til at fugler som går til hekking ikke får frem unger det året, eller må starte hekkingen på nytt. Slik hogst er derfor spesielt uheldig i områder med et rikt fugleliv, slik som løvskoger. Her er en bjørkeskog hogd i slutten av mai, noe som er midt i hekketiden for mange fuglearter.

Vindkraft er en viktig energikilde. Bildet viser en vindmøllepark på Vågsøy i Sogn og Fjordane. Her kan de effektivt utnytte de sterke havvindene. Samtidig kan bygging av vindmøller på slike steder medføre inngrep i verdifulle våtmarksområder og kollisjoner med de mange fugler som følger kysten.

Kjøring med tunge skogsmaskiner kan medføre sporskader som endrer vannhusholdningen.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av den fremmede planten strandkarse og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn og gang-/sykkelvei. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia. Planten kom til landet som blindpassasjer, først med ballast og senere som forurensning i kornimport. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Kilde: Artsdatabanken.

Steinbrudd er ett irreversibelt tiltak som kan medføre store landskapsinngrep i vår høyfjellsnatur. Utfylliing i dette området har berørt rik kalkvegetasjon i fjellet, ett miljø med store biologiske verdier.

Flatehogd kantsone langs bekkedrag, som tidligere var kartlagt som en verdifull naturtypelokalitet. Hogst av slike områder forringer naturkvaliteter og bidrar til å redusere bekkers evne til å holde tilbake flomvann og begrense erosjon.

Bildet viser en ettgreps hogstmaskin ved en pause under skogsdrift. Ettgreps hogstmaskiner står for mesteparten av avvirkningen av skog i Norge. Det er en stor maskin på 6 eller 8 hjul, med en kran som har hogstaggregat. Hogstaggreggatet kan felle, kviste, kappe og sortere stokkene og legge de på bakken for videre transport. Hogstmaskinens prosesser er i stor grad styrt av datasystemer. Kilde: Wikipedia.

Oslo by sett fra Oslofjorden, med hytteby og skogreservat på Lindøya i forgrunnen. Her finnes biologisk rike områder, som er utsatt i forhold til en by i sterk vekst.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. De fremmede artene rynkerose og strandkarse dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia. Planten kom til landet som blindpassasjer, først med ballast og senere som forurensning i kornimport. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

En ca. 200 år gammel eik, som har vært omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper (hul eik), har måttet vike for å justere en fylkesvei.

Steinbrudd er ett irreversibelt tiltak som kan medføre store landskapsinngrep i vår høyfjellsnatur. Utfylliing i dette området har berørt rik kalkvegetasjon i fjellet, ett miljø med store biologiske verdier. Bildet viser en hjullaster som dumper ikke brukbar stein fra skiferbruddet.

Oslo by sett fra Oslofjorden, med hytteby og skogreservat på Lindøya i forgrunnen. Her finnes biologisk rike områder, som er utsatt i forhold til en by i sterk vekst.

Flatehogst i hekketiden vil føre til at fugler som går til hekking ikke får frem unger det året, eller må starte hekkingen på nytt. Slik hogst er derfor spesielt uheldig i områder med et rikt fugleliv, slik som løvskoger. Her er en bjørkeskog hogd i slutten av mai, noe som er midt i hekketiden for mange fuglearter.

Vindkraft er en viktig energikilde. Bildet viser en vindmøllepark i Narvikfjella. Bygging av vindmøller kan medføre inngrep i verdifulle naturområder og kollisjoner med de mange fugler som følger kysten.