Sårbar

Antall arter funnet: 220

Sårbar

Phyteuma spicatum
Vadderot

_7041138 / Phyteuma spicatum / Vadderot
Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

Vadderot/skogvadderot er knyttet til høgstaudeskog med bjørk eller gran, eller blandingsskog. Den finnes også i enger som på bildet, noe som kan tyde på en viss tilknytning til kulturbetinget vegetasjon. Arten er begrenset til et ca. 1000 km² stort fjellskogområde i nordre og nordvestre deler av Telemark

Podiceps auritus
Horndykker

BB 07 0015 / Podiceps auritus / Horndykker

Horndykker på hekkeplass. Arten hekker i små tjern og dammer.

Polysticta stelleri
Stellerand

KA_150409_87 / Polysticta stelleri / Stellerand

Stelleranda er en liten arktisk andeart som hekker på den russiske tundraen og som har Varangerfjorden som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Varangerfjorden/Øst-Finnmark. Den oppholder seg først og fremst i Varangerfjorden, med avtagende flokkstørrelser fra Vardø og vestover mot Syltefjord og Berlevåg. Mindre flokker på inntil 100 fugl kan påtreffes så langt vest som utenfor Nordkinnhalvøya. Noen overvintrer også i Østersjøen. Den overvintrende bestanden i Norge er naturlig kraftig fluktuerende, men har vært i kraftig tilbakegang den siste 10-års perioden. Kilde: http://data.artsdatabanken.no/Pages/186808

Postia guttulata
Dråpekjuke

_SRE8861 / Postia guttulata / Dråpekjuke

Dråpekjuke er en sjelden sopp som vokser på død ved av gran. En kan finne den i fuktig og gammel granskog i lavlandet, som er rik på død ved.

Postia lateritia
Laterittkjuke

_SRE5761 / Postia lateritia / Laterittkjuke

Oligoporus lateritius er en sjelden kjuke som er knyttet til gammel furuskog med mye død ved. Her på furulåg i kalkrik skog.

Potentilla tabernaemontani
Vårmure

SIG_2050 / Potentilla tabernaemontani / Vårmure

Vårmure vokser i tette tepper på tørre steder langs kysten, oftest på baserik grunn. Her fra åpen grunnlendt kalkmark.

Primula veris
Marianøkleblom

SR0_7224 / Primula veris / Marianøkleblom

Storfebeitet kalkfuruskog med lang beitekontinuitet var tidligere en vanlig naturtype, men i dag svært sjeldent. Slike halvåpne skoger har et helt spesielt biologsmangfold knyttet til seg, både av skogsarter og mer lyselskende kulturmarksarter. Marianøkleblom som ses på bildet er typisk for halvåpen kulturmarks.

Protaetia marmorata
Eikegullbasse

KA_20100423_marmorata_over / Protaetia marmorata / Eikegullbasse

Gullbassen Protaetia marmorata er Norges største gullbasse og utvikler seg i grove løvtrær, gerne hule eiker. Arten er kun funnet på noen få lokaliteter rundt Oslofjorden og ned sørlandskysten til Arendal. Billen er fotografert fra billesamlingen til Arne Laugsand.

Pseudocyphellaria crocata
Gullprikklav

KA_110817_4251 / Pseudocyphellaria crocata / Gullprikklav

Gullprikklav er en sjelden lavart som vokser på bergvegger, trestammer og kvister av gran. Den er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet og særlig til den boreale regnskogen.

Pseudorchis albida
Hvitkurle

_6260016 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

Kvitkurle er en flerårig urt. Arten har bare frøreproduksjon, og frøene er støvfine og spres med vind. Arten er hovedsakelig knyttet til slåttemark, beitemark og beitet skog på noe baserik grunn, av og til i berg. Arten har vært og er i tilbakegang, og dens naturtyper er truet av gjengroing. Kvitkurle er funnet over store deler av Norge. På bildet står den i artsrik slåtteng.

Psophus stridulus
Klapregresshoppe

BB 10 0246 / Psophus stridulus / Klapregresshoppe

Klapregresshoppe er en ganske stor og klumpete gresshoppe, med røde vinger og en karakteristisk klaprende lyd. Hannen er svært mørk, med hvite tverrstriper på beina, mens hunnen er lysere brun. Arten er knyttet til varme, sørvendte tørrenger på Østlandet. Arten trues av gjengroing og utbygging og har sannsynligvis hatt en betydelig tilbakegang.

Psora vallesiaca

_8220202 / Psora vallesiaca

Steppetegllav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av ca. 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. Arten er ellers kjent fra Öland og Gotland i Norden, og har deretter sine nærmeste forekomster i Karpatene og Alpene. I Norge er de fleste funn gjort på knauser i kulturlandskapet, og disse lokalitetene er dels er utsatt for gjengroing og dels av for hardt tråkk av beitedyr.

Punctelia stictica
Brun punktlav

_5116036 / Punctelia stictica / Brun punktlav

Brun punktlav har sine eneste voksesteder i Nord-Europa i indre deler av Oppland og Sogn. Arten vokser på mer eller mindre sørvendt, kalkrik stein på soleksponerte steder. Den vokser på gamle steingarder, kirkegårdsmurer, bergframspring og kampesteiner, ofte i beiteområder, men også i solåpen skog og langs elver og vann.

Radulodon erikssonii
Ospepigg

_SRE7692 / Radulodon erikssonii / Ospepigg

Ospepigg finnes i gammel løv- og blandingsskog med osp. Nedbryter (saprofytt) på i første rekke læger av osp, sjelden også på andre løvtreslag.

Ramalina thrausta
Trådragg

KA_110817_4232 / Ramalina thrausta / Trådragg

Dølaelva naturreservat ble vernet i 1992 og er en av våre boreale kystregnskoger og den huser flere sjeldne og utryddingstruede lavarter. Naturtypen finnes kun i kyststrøkene i Trøndelag og sør i Nordland og er internasjonalt truet. På bildet er grankvistene fylt av den sjeldne laven trådragg. En art som vokser i fuktige og gamle barskoger på berg og grankvister.

Ramaria lutea
Kruskorallsopp

SIG_4884 / Ramaria lutea / Kruskorallsopp

Gullkorallsopp (Ramaria brunneicontusa) danner mykorrhiza med gran, og danner ofte hekseringer i moserik kalkbarskog og rik lågurtgranskog. Arten har sterk tilknytning til eldre skog. Den har en markert sørøstlig utbredelse, med sterkt tyngdepunkt i kambrosilurområdet i det geologiske Oslofeltet nord til Mjøsa

Ramaria neoformosa

SR0_0128-2 / Ramaria neoformosa

Ramaria neoformosa er en nokså sjelden og basekrevende korallsopp, her fortografert i eldre sandfuruskog.

Ramaria sanguinea
Blodflekkorallsopp

SIG_7911 / Ramaria sanguinea / Blodflekkorallsopp

Blodflekkorallsopp er her i landet i hovedsak knyttet til kalkfuruskog, der den danner mykorrhiza med furu.

Ramariopsis crocea
Safransmåfingersopp

SR0_5106 / Ramariopsis crocea / Safransmåfingersopp

Safransmåfingersopp forekommer i noe baserike naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, samt i kalkrik skog, bl.a. edellauvskog og ulike typer kalkskog. På bilde fra slåttemark.

Ranunculus bulbosus
Knollsoleie

SR0_2903 / Ranunculus bulbosus / Knollsoleie

Knollsoleie forekommer på mange av de tørre naturbeitemarkene i Jomfruland landskapsvernområde, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22093 bilder i databasen.