Huldrebekkemose er en relativt sjelden mose med spesifikk og sårbart habitat, sandige elvebredder, særlig på elvestrekninger ved stryk og fosser. Her fra stein langs bekk i skyggefull skog.

Hasselvokssopp danner mykorrhiza med hassel i kalklinde-hasselskog og kalkhasselskog/hagemark. Arten har tyngdepunkt Indre Oslofjord-Ringerike(-Hadeland), med utposter i Grenland og ved Bandak.

Eikevokssopp Hygrophorus persoonii danner mykorrhiza med eik, i lågurteikeskog. Arten har tyngdepunkt i Oslofjordsområdet.

Almebroddsopp finnes i rik edelløvskog med alm, særlig i frodige miljøer. Lever på barken av gamle, store, grovbarkete levende almetrær, særlig i nedkant av grove barkflak. Varmekjær art, knyttet til lokalklimatisk gunstige steder.

Bulmeurt er funnet på havstrender, baserike tørrbakker og "gardstun", og mer moderne skrotemark. Den har gått markert tilbake de siste 50 år. Til gjengjeld har den tydeligvis langlevd frøbank og kan dukke opp igjen på gamle lokaliteter når jorda blir rørt om. Populasjonene varierer ofte meget sterkt i individtall fra år til år. Bildet viser bulmeurt i blomst på Gåsøy i Nøtterøy kommune.

Artsrik tørrbakke på fjellgård med flekkgrisøre.

Gammelt grantre med laven granseterlav. Granseterlav er en av karakterartene i gammel høyereliggende skog, og vokser både på gran, furu og bjørk. Den vokser kun på stammen på de eldste trærne og er i tilbakegang på grunn av skogbruk.

Hypoxylon fuscopurpureum er sjelden sopp knyttet til Alm og Ask hvor den vokser på naken ved. . Arten er kun funnet et par ganger i Europa tidligere. Bildet viser første funn av arten i Norge og Norden.

Almekullsopp er sjelden art som synes knyttet (nesten bare) til alm, og ofte grove, styvete trær, hvor den vokser på naken ved.

Stastrevlesopp danner mykorrhiza med lind og hassel i kalklindeskog. Her er den fotografert i kalklindeskog i Nesøytjern naturreservat.

Jettekjuke er en sopp som for få år siden ble oppdaget som ny for Norge. Arten vokser i gamle furuskoger og er også svært sjelden i øvrige Europa.

Eik med frultlegeme av tårekjuke. Fruktlegemet av tårekjuke er ganske stort og ettårig. Som fersk har den lys brun til kremgul farve og utskiller en lys brun væske. Tårekjuke er en av mange arter som først og fremst lever på gamle og grove eiker, ett miljø som har blitt sjeldent i dagens skog- og kulturlandskap. Arten snylter på røttene til gamle eiketrær, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Tårekjuke er svært sjelden forekommende i Sør-Norge, men noe mer vanlig sørover i Europa.

En buksamlerbie, som samler pollen på buken. Dette er en villbie i slekten Hoplitis. Villbier er viktige pollinatorer. Her sitter den på krattalent i en fukteng.

Edeltjærekjuke er en sørlig, varmekjær art som finnes i gammel edelløvskog, mest i alm-lindeskog og bøkeskog, der den er nedbryter (saprotrof) på læger av særlig alm, lind og bøk. her fra bøkelåg.

Sjokoladekjuke er en sopp knyttet til rik granskog med mye død ved. Den finnes på godt nedbrudte stokker.

Grønnlig narrepiggsopp (Kavinia alboviridis) er en sopp knyttet til eldre løvskog med mye død ved. Arten Finnes også som på bildet på død ved av gran.

En nyskutt rype fra Blefjell.

En fjellrypestegg holder oppvisning på en bar bergrabb i høyfjellet vinterstid.

Pukkelrygget rovflue er tidligere funnet på lokaliteter langs kysten fra Østfold til Agder. Det er også rapportert et innlandsfunn fra Odalen i Hedmark. Til nå er det nyeste funnet av arten rapportert fra Hokksund i 1963. Sommeren 2008 ble den så funnet i området Gjeskefjellet i Drangedal kommune av Arne Laugsand. Arten ble fanget på hogstrester av furu. I tillegg finnes det områder med edelløvskog i nærheten (eik), som er det naturlige habitatet for arten. Som de fleste andre rovfluer er pukkelrygget rovflue et grådig rovdyr som fanger og dreper andre insekter. Disse byttedyrene er gjerne større en rovflua selv, for eksempel gresshopper og øyenstikkere. Rovfluene kan sammenlignes med landeveisrøvere og sitter ofte på utkikksplasser og speider etter byttedyr. Når byttedyrene passerer flyr de raskt ut og fanger dem. Rovfluene stikker hull på insektene og sprøyter inn en blanding av enzymer og gift. Denne blandingen dreper byttet raskt og rovflua kan så suge ut det oppløste innholdet av byttedyret. Ulikt mange andre fluer er begge kjønn rovdyr. Rovfluene trives best i varme omgivelser og er vanligvis kun aktive i solskinn. Bildet er fotografert fra privat belegg i samlingen til Arne Laugsand. Kilde:BioFokus.no/Øivind Gammelmo.

Hengepiggfrø er knyttet til naturtyper i tilbakegang. Arten har vært utbredt i fjord- og dalstrøk over store deler av landet fra nedre Østlandet til fjordstrøk på Vestlandet og til indre Finnmark. Arten har i senere år minsket i funnfrekvens.