Alle

Antall arter funnet: 545

Alle rødlistekategorier

Pycnoporellus alboluteus
Storporet flammekjuke

(EN)

KA_110914_3271 / Pycnoporellus alboluteus / Storporet flammekjuke

Den antatt utryddete arten Storporet flammekjuke (Pycnoporellus alboluteus) ble gjenoppdaget på Romeriksåsenei Styggdalen i 2001. Her ble det gjort flere funn av denne arten og et stort antall andre sjeldne og sårbare arter i en gammel, dødvedrik granskog på høy bonitet. Dette er en type miljø som man antar arten er knyttet til. I etterkant er den oppdaget på flere andre lokaliteter hvorav dette eksemplaret er funnet i Spålen-Katnosa naturreservat.

Pycnoporellus fulgens
Flammekjuke

(NT)

BB 15 0533 / Pycnoporellus fulgens / Flammekjuke

Flammekjuke lever i fuktig, eldre granskog på høy bonitet. Den er nedbryter på stubber og læger av gran, svært ofte på ved som på forhånd er angrepet av rødrandkjuke. Flammekjuke er en sørøstlig art som er svært sjelden i Norge. Kilde: Artsdatabanken.

Pyrenula nitida

(EN)

SR0_3255 / Pyrenula nitida

Arten vokser på løvtrær (bøk, eik og lind), spredt langs kysten fra Vestfold til Sør-Trøndelag. Her på bøk.

Pyrenula occidentalis
Gul pærelav

(NT)

KA_08_1_0289 / Pyrenula occidentalis / Gul pærelav

Gul pærelav vokser på glatt bark av løvtrær, særlig hassel og rogn, i kyststrøk fra Rogaland til Sør-Trøndelag. Den er relativt sjelden, og anses sårbar for hogst, treslagskifte og utbygging. Kilde www.artsdatabanken.no

Radulodon erikssonii
Ospepigg

(VU)

_SRE7692 / Radulodon erikssonii / Ospepigg

Ospepigg finnes i gammel løv- og blandingsskog med osp. Nedbryter (saprofytt) på i første rekke læger av osp, sjelden også på andre løvtreslag.

Ramalina dilacerata
Småragg

(EN)

_SRE4192 / Ramalina dilacerata / Småragg

Småragg (Ramalina dilacerata) er en sjelden lav som er knyttet til fuktige bekkekløfter. I Norge er de fleste funnene gjort i Gulbrandsdalen. Der vokser den gjerne på gråor langs vassdragene.

Ramalina obtusata
Hjelmragg

(EN)

_SRE3753 / Ramalina obtusata / Hjelmragg

Hjelmragg (Ramalina obtusata) er en svært krevende art som kun er registrert på et fåtall lokaliteter i Trøndelag og i Gudbrandsdalen. Arten er knyttet til gamle fuktige gran- og løvskoger, ved elver, vann eller i raviner. Blidet er fra en gran i fosserøyksone i bekkekløft.

Ramalina sinensis
Flatragg

(NT)

KA_07_1_1809 / Ramalina sinensis / Flatragg

Flatragg vokser særlig på osp og selje i boreal løvskog og da hovedsakelig i dalfører i Oppland og Buskerud. Ellers i Norge er den meget sjelden i kontinentale områder. Arten er sårbar for blant annet vedhogst. Siden den er noe lyselskende, overlever den på sparte osper på hogstflater. Her er den fotografert på gråor langs Vinstras bredder.

Ramalina thrausta
Trådragg

(VU)

KA_110817_4232 / Ramalina thrausta / Trådragg

Dølaelva naturreservat ble vernet i 1992 og er en av våre boreale kystregnskoger og den huser flere sjeldne og utryddingstruede lavarter. Naturtypen finnes kun i kyststrøkene i Trøndelag og sør i Nordland og er internasjonalt truet. På bildet er grankvistene fylt av den sjeldne laven trådragg. En art som vokser i fuktige og gamle barskoger på berg og grankvister.

Ramaria brunneicontusa
Gullkorallsopp

(NT)

SIR_7372 / Ramaria brunneicontusa / Gullkorallsopp

Gullkorallsopp danner mykorrhiza med gran, danner ofte hekseringer i moserik kalkbarskog og rik lågurtgranskog. Sterk tilknytning til eldre skog.

Ramaria formosa
Giftkorallsopp

(NT)

SR0_1113 / Ramaria formosa / Giftkorallsopp

Giftkorallsopp danner mykorrhiza med edellauvtrær (trolig eik, lind og hassel), i lågurteik-lindeskog og rike hasselkratt på rasmark.

Ramaria krieglsteineri

(EN)

KA_110923_3753 / Ramaria krieglsteineri

Ramaria krieglsteineri er en sjelden korallsopp knyttet til kalkrike miljøer. Her er den fotografert i en kalklindeskog i Nesøytjern naturreservat.

Ramaria lutea
Kruskorallsopp

(NT)

SIG_4884 / Ramaria lutea / Kruskorallsopp

Gullkorallsopp (Ramaria brunneicontusa) danner mykorrhiza med gran, og danner ofte hekseringer i moserik kalkbarskog og rik lågurtgranskog. Arten har sterk tilknytning til eldre skog. Den har en markert sørøstlig utbredelse, med sterkt tyngdepunkt i kambrosilurområdet i det geologiske Oslofeltet nord til Mjøsa

Ramaria neoformosa

(VU)

SR0_0128-2 / Ramaria neoformosa

Ramaria neoformosa er en nokså sjelden og basekrevende korallsopp, her fortografert i eldre sandfuruskog.

Ramaria sanguinea
Blodflekkorallsopp

(VU)

SIG_7911 / Ramaria sanguinea / Blodflekkorallsopp

Blodflekkorallsopp er her i landet i hovedsak knyttet til kalkfuruskog, der den danner mykorrhiza med furu.

Ramariopsis crocea
Safransmåfingersopp

(VU)

SR0_5106 / Ramariopsis crocea / Safransmåfingersopp

Safransmåfingersopp forekommer i noe baserike naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, samt i kalkrik skog, bl.a. edellauvskog og ulike typer kalkskog. På bilde fra slåttemark.

Ramariopsis subtilis
Elegant småfingersopp

(NT)

BB 07 0079 / Ramariopsis subtilis / Elegant småfingersopp

Elegant småfingersopp er knyttet til naturbeitemarker og andre åpne grasmarker.

Ramboldia elabens

(NT)

_6117355 / Ramboldia elabens

Kelolav vokser på harde gadd, såkalte kelo-elementer i gammel furuskog.

Ranunculus bulbosus
Knollsoleie

(VU)

SR0_2903 / Ranunculus bulbosus / Knollsoleie

Knollsoleie forekommer på mange av de tørre naturbeitemarkene i Jomfruland landskapsvernområde, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

Ranunculus glacialis
Issoleie

(VU)

BB 06 0078 / Ranunculus glacialis / Issoleie

Issoleie er den høyestgående blomsterplante i Norge, til 2370 m o.h. på Galdhøpiggen der dette bildet er tatt. I slikt ekstremt klima greier ingen andre planter seg. Klimaendringer truer imidlertid arten.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21218 bilder i databasen.